11.03.08:Inkluderende perspektiv

Det var Asbjørg Bekkevold fra PPT tjenesten fra Fredrikstad som hadde dagens forelesning. Forelesingen ble ganske kort i dag fordi vi skulle ha en stor undersøkelse i mattematikk. Det ble bare 2, 5 timer forelesning om temaet. Vi skulle ha mer om dette temaet neste gang. Hun delte forelesningen i to i dag. Før testen snakket hun om sin rolle som mor og etter testen snakket hun om PPT tjenesten. Hun har et barn som har CP og samtidig jobben hun i PPT tjenesten i Fredrikstad.

Teodor er sønnen hennes og han er nå 11 år gammel. Det var en veldig vanskelig perioden den første tiden. Da han var liten var det ca. 50 personer som var inkludert i Teodor. Han hadde også veldig mange faste avtaler som han skulle på. Det kunne være for eksempel logopedtjenester, fysikalske institutt, hjelpemiddelsentralen, ortopedisk klinikk, PPT, tjenesten, sykehuset i Fredrikstad, helsevern for barn og unge, habiliteringstjenesten og rikshospitalet. Det var trening og utredning dagen lang. Theodor gikk da glipp av det å være barn.  Da han begynte i barnehagen, ble han ofte hentet tidlig og gikk glipp av leken. Da stilte foreldrene seg dette spørsmålet. Skal Teodor være i behandling, terapi osv, eller skal han ha fokus på deltagelse, vennskap og skolegang? De var redde for at Teodor ikke skulle få venner, eller oppleve ensomhet og depresjon. De var opptatt at han skulle få et normalt liv som mulig. Altså hobby og fritid, knytte kontakt med andre barn og opprettholde kontakt med venner og familie. Da måtte de velge bort noe fordi de ikke fikk tid til alt. De valgte da bort noe av treningen. De innførte en hellig tid, og den var frem til 1400 hver dag.

Teodor er nå 11 år gammel. Han er så heldig at han har språk. Han sier ofte ”Ikke ta fra meg leken” eller ”Fort, fort jeg vil være med”. Han kan så vidt bevege den ene armen. Han er på de fleste FFK, og Stjernen kamper. I Skogstrand fotballklubb er han også assisterende oppmann på fotballaget. Han har masse venner og det er svært viktig for han. Han går på skogstand barneskole og det er han veldig fornøyd med. Han sier at han aldri har hatt det bedre. På skolen har de ansatt to vernepleiere som er delaktige i opplegget til Teodor, og fra Asbjørg, som mors og PPT perspektiv er dette meget bra. En blanding av vernepleier og lærer er en god kombinasjon. Slik er et eksempel på hvordan de gjør det på denne skolen:

Når Teodor skal skrive, kan det være en annen elev som skriver for Teodor. Den andre eleven for da øvet på skriving, og samtidig får Teodor ytret seg skriftlig. Samtidig tar de opp lydfil i klasserommet, det kan være frontalundervisning, eller elevhøytlesing. Teodor hører dette som hjemmeleks og blir til slutt hørt av foreldrene.

I den andre delen ble det kort gått igjennom tema, men hun skulle komme inn på dette mer neste gang. Jeg kommer da til å se mer på dette i min neste bloggkommentar.

Det jeg synes var mest interessant ved dette tema var at trening ikke var det viktigste. Det fikk meg til å reflektere over at i klasserommet er det kanskje ikke viktig om hvem som er best eller dårligst, bare at alle har det bra og har venner. Også hvordan man brukte andre elver til å diktere og bruk av lydfil var interessant. Det er noe jeg også kommer til å ta med meg videre. Det er jo veldig nyttig også for de elevene som kanskje sliter med lesing. Elevene kan høre på leksene som lydfil, og fokus på lesing bør være stoff som er morsomt og interessant, ikke leksestoff som kan være kjedelig.

05.03.08: Dysleksi

I dag hadde vi en ny temabasert forelesning i pedagogikk. Temaet i dag var dysleksi. Foreleseren var generalsekretær Marianne Grønner fra dysleksiforbundet. Dette var en ny god forelesning. Hun var flink til å holde oss fokusert og hun hadde virkelig greie på dette temaet. Det var også en dame fra PPT tjenesten i Halden som var i forelesningssalen. Hun kom med flotte innspill innimellom.

Marianne brukte PowerPoint som fremføringsverktøy denne dagen. I denne sammenhengen var det bra, fordi hun hadde så gode tips slik at vi fikk skrevet det ned, eller sett på det i etterkant. Fremføringen ble lagt ut på vårt lokalnett slik at vi fikk lastet den ned etterpå. Hun begynte med spørsmålet. Hva er dysleksi? Det var en god start, fordi det var ikke alle som viste betegnelsen på begrepet dysleksi. Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Det er en fonologisk vanske: Du har da problemer med lydsiden i språket, altså problemer med å knytte lyd til tegn.

Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Det stilles ofte for lave krav til dyslektikere. Det er også grunn til å undersøke hvis en elev er middels. Det kan hende at den eleven egentlig er mye flinkere enn hva eleven har vist til nå. Altså, det er ikke bare de svake elevene som kan være utsatt for dysleksi.

Hun kom med en del typiske symptomer for en dyslektiker som er viktig å se etter når du er lærer. En dyslektiker klarer ikke å ta imot mange beskjeder etter hverandre. Hvis du sier 4-5 ting etter hverandre husker en dyslektiker bare en eller to ting. Det kan da være lurt å ha en dyslektiker sittende ved siden av en som er flink til å huske. Den som husker kan da hjelpe dyslektikeren med å gjengi hva læreren sa. Mange har også dårlig finmotorikk, du kan da for eksempel se det på håndskriften. Det finnes også sammenheng med grovmotorikk. Mange er også ofte dårlig i for eksempel kroppsøving. Dyslektikere får oftere diagnosen ADHD, ADD og  Asperger enn de elvene uten dysleksi.

Det jeg synes var mest interessant med dette temaet er hvor viktig at læreren opptrer i klasserommet. Jeg så at mye av dette hun kom med ikke bare var for dyslektikere, men faktisk hvordan en lærer skal være i samhandling med elevene. Uansett om eleven er flink, dårlig, dyslektikere, ADHD eller middels. Dette vil jeg også ta med meg videre. Det å stille krav til egen metodikk og stiller krav til eleven. Jeg kommer til å starte timen med å forklare hva som skal læres og hvordan det skal jobbes. Ha fokus på korte setninger og gjenta det som er viktig. Også vil jeg ha fokus på studieteknikk og jeg vil florklare ting på flere måter, for eksempel bruke multimodale tekster, slik at vi når elevene i flere kanaler.

Jeg vil takke Marianne Grønner for en flott forelesning som var veldig lærerik

20.02.08: Tilpasset opplæring

I dag har vi hatt en forelesning om tilpasset opplæring. Det var Roald Jensen som hadde den. Han har også skrevet en bok som heter: Jensen, R (2006): Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet. Læringsforlaget. Denne boken er også pensum på allmennutdanningen ved HIOF.
Han begynte forelesningen med å si noe om utgangspunktet for tekning rundt TPO. Da stilte han spørsmålet hva skolens oppgave var og hva fremmer læring hos elevene. De skulle lære individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfelleskap. Han la veldig stor vekt på at lærerne kunne bli mye flinkere til å få elevene til å samarbeide mye bedre. Og da fokus på at elevene kunne undervise hverandre. I en svensk undersøkelse kom det fram at når elevene underviste hverandre husket de klart dette best etter tre uker. (Dochy et. Al. 2002) En ren forelesningstime kom klart svakest ut. Det lærerne skal gjøre for å få en god tilpasset undervisning er å ha metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling.
Det ble også drøftet hva TPO er. Hva er det som fremmer læring for elevene? Det som fremmer læring for elevene er at den enkelte elev lærer i tråd med sine forutsetninger og evner. Lærerne må da tenke hvordan de får den enkelte elev til å lære fag. Det som skjer da er at eleven føler mestring, og ønsker da å strekke seg til nye mål. Roald var også negativ til begrepet tilpasset opplæring. Hans personlige mening var at det heller burde vært fokus på hvordan læring kan fremmes.
Vi gikk også grundig gjennom TPO tilnærming. Det er mange punkter som er under begrepet tilpasset opplæring. Disse er Individuelle utviklingsplaner
• Arbeidsplaner
• Intensive kurs
• Læringsstiler
• Temabasert undervisning
• Mestringsgrupper (nivå)
• Aldersblanding
• Varierte arbeidsmåter (stasjoner)
• Mappemetodikk/vurdering,
• Logg,
• Programmer
Han gikk igjennom fordeler og ulemper med de forskjellige tilnærmingsmetodene.
Her var det ikke dokumentert noe entydig at dette var glimrende. Vi har ikke noe god dokumentasjon at for eksempel læringstiler er noe vi skal benytte av oss av. Del opp i grupper med de forskjellige stilene var nok ikke bra. Men bruk litt av alt. Noe kan være bra i ulike settinger.
Det mest interessante som kan under dagens forelesning var hvordan han mente at dagens lærere burde organisere skolehverdagen helt annerledes. Det ble hele tiden snakket om for lite ressurser, men han mente at selv om det var lite ressurser kunne vi lærere gjør mye med organiseringa. Det at for eksempel elevene vurder hverandre er jo en god ide. I undersøkelsen til Dochy så husker elevene klart best når de lærer av hverandre og de husker dårligst når læreren har forelesning. Ta i bruk også de flinke elevene. De kan for eksempel hjelpe deg med for eksempel noen mattestykker som skulle vært presentert på tavla. Du kan jo få eleven til å lage de. Det er en fin utfordring for de flinke elevene.
Det jeg kunne tenke meg å følge opp er at jeg leser ferdig pensumboka som Roald har skrevet. Når jeg kommer ut i arbeidslivet som lærer skal jeg ha fokus på den enkelte elev. Jeg skal legge opp til faglige og sosiale aktiviteter som fenger alle elevene, og aktiviteter slik at de kan lære av hverandre.

Refleksjon rundt arbeidskrav 1.

Hei. Nå er jeg endelig ferdig med arbeidskravet i Ikt i utdanning. Jeg har nå skrevet 3500 ord. Jeg er ikke så veldig stolt av det jeg har produsert, men da er det store muligheter til å gå inn å redigere i etterkant. Jeg har ikke hatt tid til å sette med inn i stoffet godt nok slik at jeg fikk skrevet 3500 godt ord i denne wikiboka. Jeg kommer til å gå inn å redigere litt i etterkant. Jeg har tatt for meg [Ikt i naturfag],[digitale mapper] og samarbeid mellom skole og hjem ved bruk av ny teknologi. Har også skrevet noen kommentarer og redigert litt. Jeg synes det er en veldig spennende måte å jobbe på. Det er veldig enkelt å bruke Wikiboka hvis en har hatt en liten opplæring. Det hadde vi, og da var det bare å kjøre i gang. Det som kanskje kunne vært gjort annerledes var å senke antall ord på arbeidskravet. Da tror jeg mine artikler hadde blitt mye bedre. Nå synes jeg at det blitt dårlig tid til å lese seg opp før jeg begynte å skrive. Men det var også kanskje meningen at vi skulle produsere mest mulig ord, akkurat som et første utkast. Dette er en spennende bok som bør jobbes mer med før den er endelig ferdig. Men slik er det i denne verden. Vi kan gå inn å redigere og tilføre, slette i ettertid.

13.02.08:Mobbing

I dag har jeg vært på den beste forelesningen under min periode som Høgskolestudent. Dagen var delt opp i to deler. Fram til klokka tolv hadde vi en meget bra foreleser. Det var Terje Forsberg som hadde dette flotte foredraget. Han hadde blitt mobbet, slått, sparket og levd under grusomme forhold i sin barndom. I hjemme ble han slått, de bodde i et fjøs, de frøs, faren var alkoholiker. Han hadde fem søsken som også ble dårlig behandlet. På den første skolen han gikk på fikk han en god mottagelse. Resten av skoleårene har vært et rent helvete. De flyttet ofte på grunn av fattigdom og fyll. Det var ingen av lærerne som tok tak i problemene. Han ble utstøtt av både elever og lærere. Han ble stemplet som evneveik av en lærer. Han sa at denne gutten aldri kunne lære seg å lese og skrive. Terjes påstand var at vi ikke skulle stole på noen. Barnevernet, politi og lærere gjorde en slett jobb mente han. Da han ble 20 år var han alkoholiker og vært med på mye rart. Han hørte da en stemme inne i seg at nå var det nok. Han lærte da å lese og skrive. Til og med fikk han stiftet familie og har i dag flotte barn og barnebarn. I dag underviser han som lærer som ekstravikar. Det har han gjort i 7 år. Han har fullført videregående skole, og tatt mesterbrev. Det siste han har gjort er å skrive bok. Den heter ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. De lærerne som dømte han og kallet han for en evneveik har nok veldig dårlig samvittighet hvis de lever enda.
Del to av dagen hadde vi Hans Petter Wille som foredrager. Der gikk vi igjennom PowerPoint om mobbing. Der hadde han fokus på Dan Olweus som er en av de bedre som har forsket på dette, og skrevet bok. Gikk også igjennom Erling Rolands definisjon om mobbing. Vi ble ikke helt ferdig fordi vi hadde en del gode diskusjoner underveis.
Det jeg merket meg spesielt med dagens undervisning var selvfølgelig den gripende historien til Terje Forsberg. Temaet i dag var mobbing, og da han fortalte sin historie fikk vi sett dette i et perspektiv fra de som blir mobbet. Han knyttet også sin mobbing til at det var mange lærere som ikke gjorde noe for de svake elevene. Det var to poeng synes jeg. Det første og viktigste synes jeg er at vi som lærere må gjøre noe hvis vi ser at det er problemer med noen av elevene. Snakk med dem, og gjør nødvendige grep. Hvis vi gjør det kan det forhåpentligvis gjøre en stor forskjell for dette barnets fremtid. De slipper da kanskje og bli mobbet resten av livet. Det andre jeg merket meg var mobbeundersøkelsene som var tatt i 1983, 2001 og 2006. Selv om det har vært stor fokus på mobbing i de senere år har ingenting hjelp. Derfor må vi ha stor fokus på dette når vi kommer ut i læreryrket.
Det jeg kommer til å se nærmer på etter denne forelesningen er først og fremst og lese boka til Terje. På sikt når jeg kommer ut i læreryrket kommer jeg til å ha Terje Forsberg foredrag med meg. Det er jeg helt sikker på. Jeg vil ha fokus på å ha samtaler med elevene og ikke være en som ikke ser og hører. Jeg er også den type som ser først til de svake elevene, men som også prøver å ha fokus på de andre. Men jeg trur som Terje sa at jeg hjelper kanskje de svake først. Ukentlig samtale med elevene med fokus på samtale og mobbing kan også være en løsning. Til slutt vil jeg si at Terje hadde en gripende historie, men han satt ting litt på spissen innimellom. Men for han var dette virkelig og da forstår jeg at han rakket ned på lærerne, barnevernsetaten og politiet. Vi må huske at dette skjedde for en del år siden, og tror hvis slik hadde hendt i dag hadde det blitt tatt tak i. Men det er mange skjebner rundt omkring i skolen i dag som trenger hjelp. Vi må være på vakt å se signalene fra elevene. Dette var en gripende forelesning som jeg kommer til å huske lenge. Til min begravelse.

Nytt semester

Hei!

Nå er vi igang med praksis i dette 2. vårsemesteret på lærerhøgskolen i Halden. Jeg har også meldt meg opp i IKT for lærere. Dette virker veldig intressant og ser ut som det blir et spennende semester. Vi skal skrive en artikkel, kanskje flere, eller redigere på andre sine artikler i en Wikibok. Dette blir spennende.

Arbeidskrav i GLSM

Hei!

Nå er jeg ferdig med GlSM praksisperioden. Det har vært en veldig lærerik uke. Jeg har vært utplassert på Alvimhaugen barneskole, og fått opppleve en skole som er nytenkende og moderne. Takk til rektor og inspektør.

Men nå er det rapportskriving som gjelder. 5-6 sider som skal leveres innen onsdag. Altså 3 dager til! Det er synd at Høgskolen har fokus på rapportskriving og en problemstilling. Det er så mye bra de gjorde på denne skolen som jeg ville ha skrevet om, ikke bare en problemstiling.

Nok om det. Gleder meg til praksis på Kråkerøy ungdomskole etter høstferien. En praksisperide som vi bare skal ha fokus på praksis, og ikke rapportskriving. JIPPI.

Thomas

Levering av arbeidskrav

Hei!

Nå må alle huske og levere alle arbeidskrava. Dette skal legges inn i FrontPage. Kari-Anne har laget en brukerveiledning for de som trenger det. Den finner du her. Veldig bra jobba Kari-Anne

Mvh

Thomas Gudmestad

Animajson

Hei igjen!

På tirsdag hadde vi et nytt arbeidskrav. Det var animajson. Som vanlig hadde vi dårlig tid. Det var ikke mange som klarte og fullføre arbeidskravet i timene, men animasjonsprogrammet som vi brukte var veldig bra. Vi brukte logitech ImageStudio. Dette var et enkelt og fint program. Du må ha logitech webkamera for å bruke dette programmet. Nedlasting av programmet finner du her

Veldig gøy å lage animasjon og jeg videreførte dette til mine barn når jeg kom hjem. De egenproduserte animasjonsfilm i går kveld.

Gleder meg til å bruke dette i skolen.

Mvh

Thomas Gudmestad

IKT hos Kristine

I dag sitter vi hos Kristine og skal gjøre ferdig IKT krava i blogg og Bilderedegering. Kristine skjønner som vanlig ingen ting og Margrethe har ikke kommet enda. Kari-Anne skjønner som vanlig alt og jeg sitter å smiler av alt det rare de snakker om.  

Dette blir en fin dag. Enige?

Thomas