09.04.08:Den flerkulturelle skolen

I dagens forelesning var tema ”Den flerkulturelle skolen”. Det var Karin Spernes som hadde denne interessante forelesning. Dagens begreper som vi gikk igjennom var migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid i en flerkulturell skole. En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet. Det betyr altså at det er ikke de fremmedspråklige som skal tilpasse seg oss. Kunnskapsdepartementet har laget en strategiplan for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Den heter ”Likeverdig opplæring i praksis”. Den skal bidra til dette:

1.      Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen.

2.      Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen.

3.      Øke andelen av minoritetsspråklige elever og læringer som begynner på og fullfører videregående opplæring.

4.      Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning og bedre muligheter for å gjennomføre utdanningen.

5.      Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne for å øke mulighetene for utdanning og aktivt deltagelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

(Hentet fra kunnskapsdepartementet).

Migrasjonsprosesser.

Migrasjon betyr folkevandring eller inn- og utvandring. Vi bruker begrepet migrasjon når noen skifter bosted permanent. I stede for å prøve å stoppe innvandringsstrømmen bør man heller spørre seg og hvorfor det skjer og prøve og utjevne forskjellene i verden. Det er som regel vanskelig å komme til et nytt land. De har en kultur som de er vant med og de opplever den nye kulturen som ukjent. Det er da viktig for vi som lærere å respektere også deres kultur.

Identitet.

Det er stor forskjell på identitet i de forskjellige kulturene som vi har. Den har ulik betydning.  Noen er for eksempel veldig opptatt av familien sin. Kari snakket rundt disse punktene for identitet: familie, ått/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livsyn, livstil, politikk og individualitet. Det vil si at identitet har mye å si hvordan det preger deg som person. Du identifiserer deg som regel med mange av de punktene som er beskrevet over.

Kulturforståelse.

I dette temaet begynte vi med hva er kultur. Eksempler som ble tatt opp der var: Mat, klær, musikk, religion, fotball, teater, holdninger. Ytre kjennetegn på kultur kan for eksempel være kleskoder og matvaner. Indre kjennetegn har med holdninger og verdier å gjøre. Det finnes ulike kulturforståelser. Vi har det tradisjonelle samfunnet og det moderne samfunnet. Ved den tradisjonelle kulturen kommer storfamilien først, og ved det moderne kulturen kommer kjernefamilien. Det betyr at i mange familier i Norge ikke har så mye kontakt med bestemødre, altså de utenfor kjernefamilien. Den tradisjonelle, som mange av våre innvandrere har som kultur tar vare på storfamilien, altså besteforeldre mye mer enn det vi gjør.

Vi snakket også mye om innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid. Kort om dette. Vi har ulike innlemmingsstrategier. Det er segregering, assimilering, integrering og inkludering. Når det gjelder foreldresamarbeid er det veldig viktig. Min påstand er at det er mye viktigere å ha mer foreldresamarbeid med de fremmedspråklig. Hvis vi har god kontakt med dem kan vi unngå at en uheldig situasjon oppstår, hvis vi kjenner hverandre bedre. Hvis en situasjon oppstår er det også letter å ta kontakt med hverandre hvis vi har hatt en god kommunikasjon fra før.

Vi så også en flott film som en tiende klassing hadde laget. Den handlet om hvordan livet til en somalisk familie er i Norge. Han hadde filmet sin egen familie.

I denne forelesningen var det mest interessante de store forskjellene som egentlig er mellom etniske nordmenn og de fremmedspråklige. Det er da veldig viktig at vi som lærere og gruppe ser på de flerkulturelle som ressurser og positiv tilhørighet i gruppa. Når jeg blir fremtidig lærer kommer jeg til å ha fokus på samarbeid med de fremmedspråklige foreldrene. Når det kommer en ny elev som er fremmedspråklig er det da viktig å opprette en kontakt med de så fort så mulig. Sett av møtet med foreldrene og avklar kulturelle forhold og hvordan ting fungerer på denne skolen. Avklar med foreldrene om det er greit for dem, og om de har noen spesielle ønsker som er viktige for dem.

Det blir også en forelesning på fredag, men den har jeg ikke mulighet å dra på. Dessverre.

Takk for en god forelesning.

Skriv et svar