På den femte temabaserte forelesningen var det Thormod Jørgensen fra PPT tjenesten fra Fredrikstad som var gjesteforeleser. Han fortsatte fra forrige forelesning som Asbjørg Bekkevold hadde, også hun fra PPT tjenesten i Fredrikstad. Tema i dag var ” Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser ” Vi fikk ikke gjennomgått så mye om autismeforstyrrelser i dag og fokuset var da ADHD. Det var mye interessant stoff i dag og jeg må prøve å ta med det viktigste. Det første han gikk igjennom var samarbeidsrutiner i skolen ved bekymring av en elev. Jeg har tatt med meg de to første nivåene.Det første nivået kan heter klasseteam eller trinnteam. Der er bare representanter fra den aktuelle skolen. Der skjer følgende:
o Drøfting av eventuelle bekymringer for elever
Hva skal gjøres?
o Beskrivelse av utfordringer
o Observasjon og kartlegging.
o Foreldresamarbeid
o Hva er gjort
o Meldeskjema til ressursteam fylles ut
På nivå 2 kalles det et ressursteam eller tverrfaglig team. De som er med her er kontaktlæreren, ledelse, spespedkordinator og ofte er også helsesøster med. PPT kan også kobles in her, men det er ikke vanlig. Eventuelt henvisning skjer etter nivå to. Det som skjer på nivå to er:
o Drøfting av saker
Hva skal gjøres?
o Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team
o Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag
o Fordeling av oppgaver og ansvar
§ Videre kartlegging og observasjon
§ Evaluering av allerede igangsatte tiltak
§ Målsetting og nye tiltak
§ Veiledning til kontaktlærer/team
§ Elevsamtaler
§ Foreldresamarbeid
o Eventuelt henvisning til PPT
PPT foretar da en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet.
o Foreldresamtaler
o Observasjon
o Kartlegging (eks Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m Evneprøver (eks WISC-III, Leiter-r)
PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.
De som har ADHD har en koblingsfeil inne i hjernen. I sanseutrykkene så må du filtrere bort det som ikke er viktig. Altså rød mann betyr stopp. En med ADHD forstår det, fordi de ikke har noen kognitiv feil i hjernen. En med barneautisme har derimot en kognitiv feil. Et viktig utsagn som ble drøftet var. All adferd prøver å fortelle oss noe. Det vil si når lille Ole slår til sin skolekamerat, betyr det ikke at Ole er slem. Det er som regel noe bakenforliggende årsak til at Ole slår.
Det mest interessante i denne forelesningen synes jeg var hvordan det faktisk ble jobbet ute i skolene med slike barn. I min praksiserfaring så har jeg ikke vært noe direkte knyttet til spesielle saker, eller møter. Derfor var det flott å få vite hvordan vi skal håndtere slike saker i fremtiden. Det som jeg kommer til å ta med meg videre er hvilke tiltak som bør gjøres for disse barna. De viktigste er da fysiske og sosiale rammebetingelser. Barna skal ha direkte instruksjoner, lærerne må skape forutsigbarhet ved rammer og planer og gi alternativ løsning for å slippe uro. Elevene bør ha tilgang til Pc, de bør få anerkjennelse og forsterkning. Å forebygge – føre var prinsippet er også meget viktig. Altså vi lærere har en viktig og stor oppgave framfor oss som jeg gleder meg til.
