Sommerferie

Nå er det lenge siden jeg har besøkt bloggen, og det var på tide nå. Alle eksamene er bestått. Utrolig deilig, og 3 uker seilferie er over. Nå er det snekring og maling fram til skolestart. Naturfag til høsten blir spennende. Fortsatt god sommer.

Rapport fra Torpeberget

Hei!

Nå er pedagogikken ferdig levert, men vi er i full gang med KRL. Christopher og jeg sitter på Torpeberget å leser KRL. Her er det fint vær(ca. 20 grader) og vi sitter inne å leser. Frister litt å komme seg ut i sola, men vi får bare stå på.  Vi har akkurat spist lunch(stekt egg og poteter) og nå er det på`n igjen. Ha en god dag, og til de som leser til eksamen, kos dere.

 

 

16.04.08:Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer

Da var det dags for den siste temadagen i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Tema for dagen var profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer.

Programmet for dagen var følgende:

09.15 – 09.45: Informasjon om dagens opplegg. Programmet ”Ny som lærer”. Innlegg av Thorbjørn Karlsen

09.45 – 10.30: Drøfting i basisgrupper. Tema: Hva bør en lærer ha ansvar for? Hva gjør oss til profesjonelle lærere?  Hva er lærers særegne kompetanse? Skriv ned viktige momenter til bruk i neste økt.

10.30 – 11.00: Forlesning: Skolens syn på den profesjonelle lærer. Ved rektor på Gressvik u-skole Erik Otto Lund.

11.15 – 12.00: Min historie som nyutdannet lærer: 2 nyutdannede lærere forteller om sitt møte med skolen. Ved Kristin Eriksen og Marius Olsen. 

12.00 – 13.00: Seminargrupper (ca 20 studenter + 1 nyutdannet lærer)Utveksling av synspunkter og erfaringer. Drøft resultatene fra gruppearbeidet i første økt i forhold til det du nå har hørt.
I løpet av denne tiden spiser gruppen lunsj sammen. 

13.00 – 13.45: Kort rapport fra hver seminargruppe.
Hva har vært viktig med profesjonsdagen? Hvilken betydning kan det ha for deg i det videre studiet? Kunne det vært gjort annerledes? Korte råd.

Thorbjørn snakket om et program for nyutdannede lærere som nå har blitt opprettet. Der får du en mentor som gir deg veiledning og bistår deg jevnlig gjennom det første året i yrket. Det skal bidra at du som lærer blitt tatt hånd om når du begynner å jobbe. Det er viktig fordi ofte møter vi arbeidslivet med et brak. Det tar ofte litt tid før du kommer inn i rutiner og da er det greit å ha noen andre å støtte seg til. Programmet skal bidra til å få de nyutdannede til å føle seg velkommen og hindre at mange slutter.

Etter dette drøftet vi litt i gruppa, og så hadde Erik Otto Lund et innlegg om hvordan han vil at lærerne skal være. Dette var nyttig. Han kom med noen punkter som jeg synes er viktig å ta med.

Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap.

·         Tydelig voksen (elevene har blitt mer selvstedige, kreative og det krever mer som oss lærere) Over 30% sier at det er plagsomt mye bråk i klassen, 30 % sier at læreren kommer for sent)

·         Ta avgjørelser i klasserommet

·         Tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen

·         Forbilde – rollemodell – hva innebærer det?

·         Reflektere rundt en del begreper

·         Sterk faglig – at du kan faget ditt

·         At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

·         En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt!

·         At du har autoritet

·         En profesjonell lærer har tenkt gjennom rollen sin

·         Hva slags lærertype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?

·         Se deg selv som en del av en organisasjon

·         Profesjonelle lærere kan håndtere – elever, foresatte og kolleger.

Det kom også to nyutdannede lærere som hadde to helt forskjellige erfaringer fra sitt første år som lærer. Det var god og nyttig informasjon. Vi møttes på nytt og diskuterte synspunkter og erfaringer ved å være lærer. Til slutt diskuterte vi i plenum.

I dette temaet som vi hadde synes jeg det mest interessante var at det var opprettet en mentorvirksomhet. Det trur jeg er utrolig viktig, fordi det er mange lærere som ofte får hendene fulle når de kommer ut i jobb som lærer. Da er det viktig å ha noe andre som du kan støtte deg til. Det som jeg kommer til å ta med meg videre er de punktene som Erik Otto kom med. Se ovenfor. Dette ser jeg som selve grunnlaget for å bli en god lærer.

Samtidig håper jeg at de som går det siste året (de som skal begynne til våren) også får dette tilbudet. Mange av oss har to år igjen av utdanningen.

Den læreren som er engasjert, tydelig, glad i sine elever og klarer å få et positivt læringsmiljø han har kommet langt.

Arbeidskrav 3 er nå levert

Nok et arbeidskrav er levert i IKT. Det er deilig å ferdig. Nå gjenstår bare et par undervisningskvelder igjen, og til slutt eksamen.

Men jeg skal fortsatt levere, Nynorskstil, Ped. artikkel, praksisrefleksjon og ressursside. Nok å gjøre de neste to ukene.

 

Wikibooks

Hei!

Jeg synes det er bra at vi nå rydder opp i wikiboka “IKT i utdanning“ som vi begynte på i arbeidskrav 1. At pensum blir det som er skrevet i wikiboka synes jeg er en fordel. Vi har vært med å skape hele prosessen, og avslutter det med en eksamen. Det er derfor viktig at vi startet den ryddejobben som ble gjort på torsdag. Det at HIOF har fokus på wikiboka helt til eksamen trur er lurt fordi da kommer studentene til å ta den i bruk etter endt studie. Det er også lurt av lærerne å fortsette med dette prosjektet til neste semester. Da kan de finne på nye temaer, og rydde i det vi har laget i år. Selv om vi gjør en ryddejobb nå, er det fortsatt muligheter til å forbedre boka. Det er derfor det er så morsomt og interessant. Når noen har funnet på noe lurt, kan eventuelt andre videreutvikle og finpusse på ideen eller temaet.

Hurra for wikibooks.

09.04.08:Den flerkulturelle skolen

I dagens forelesning var tema ”Den flerkulturelle skolen”. Det var Karin Spernes som hadde denne interessante forelesning. Dagens begreper som vi gikk igjennom var migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid i en flerkulturell skole. En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet. Det betyr altså at det er ikke de fremmedspråklige som skal tilpasse seg oss. Kunnskapsdepartementet har laget en strategiplan for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Den heter ”Likeverdig opplæring i praksis”. Den skal bidra til dette:

1.      Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen.

2.      Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen.

3.      Øke andelen av minoritetsspråklige elever og læringer som begynner på og fullfører videregående opplæring.

4.      Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning og bedre muligheter for å gjennomføre utdanningen.

5.      Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne for å øke mulighetene for utdanning og aktivt deltagelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

(Hentet fra kunnskapsdepartementet).

Migrasjonsprosesser.

Migrasjon betyr folkevandring eller inn- og utvandring. Vi bruker begrepet migrasjon når noen skifter bosted permanent. I stede for å prøve å stoppe innvandringsstrømmen bør man heller spørre seg og hvorfor det skjer og prøve og utjevne forskjellene i verden. Det er som regel vanskelig å komme til et nytt land. De har en kultur som de er vant med og de opplever den nye kulturen som ukjent. Det er da viktig for vi som lærere å respektere også deres kultur.

Identitet.

Det er stor forskjell på identitet i de forskjellige kulturene som vi har. Den har ulik betydning.  Noen er for eksempel veldig opptatt av familien sin. Kari snakket rundt disse punktene for identitet: familie, ått/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livsyn, livstil, politikk og individualitet. Det vil si at identitet har mye å si hvordan det preger deg som person. Du identifiserer deg som regel med mange av de punktene som er beskrevet over.

Kulturforståelse.

I dette temaet begynte vi med hva er kultur. Eksempler som ble tatt opp der var: Mat, klær, musikk, religion, fotball, teater, holdninger. Ytre kjennetegn på kultur kan for eksempel være kleskoder og matvaner. Indre kjennetegn har med holdninger og verdier å gjøre. Det finnes ulike kulturforståelser. Vi har det tradisjonelle samfunnet og det moderne samfunnet. Ved den tradisjonelle kulturen kommer storfamilien først, og ved det moderne kulturen kommer kjernefamilien. Det betyr at i mange familier i Norge ikke har så mye kontakt med bestemødre, altså de utenfor kjernefamilien. Den tradisjonelle, som mange av våre innvandrere har som kultur tar vare på storfamilien, altså besteforeldre mye mer enn det vi gjør.

Vi snakket også mye om innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid. Kort om dette. Vi har ulike innlemmingsstrategier. Det er segregering, assimilering, integrering og inkludering. Når det gjelder foreldresamarbeid er det veldig viktig. Min påstand er at det er mye viktigere å ha mer foreldresamarbeid med de fremmedspråklig. Hvis vi har god kontakt med dem kan vi unngå at en uheldig situasjon oppstår, hvis vi kjenner hverandre bedre. Hvis en situasjon oppstår er det også letter å ta kontakt med hverandre hvis vi har hatt en god kommunikasjon fra før.

Vi så også en flott film som en tiende klassing hadde laget. Den handlet om hvordan livet til en somalisk familie er i Norge. Han hadde filmet sin egen familie.

I denne forelesningen var det mest interessante de store forskjellene som egentlig er mellom etniske nordmenn og de fremmedspråklige. Det er da veldig viktig at vi som lærere og gruppe ser på de flerkulturelle som ressurser og positiv tilhørighet i gruppa. Når jeg blir fremtidig lærer kommer jeg til å ha fokus på samarbeid med de fremmedspråklige foreldrene. Når det kommer en ny elev som er fremmedspråklig er det da viktig å opprette en kontakt med de så fort så mulig. Sett av møtet med foreldrene og avklar kulturelle forhold og hvordan ting fungerer på denne skolen. Avklar med foreldrene om det er greit for dem, og om de har noen spesielle ønsker som er viktige for dem.

Det blir også en forelesning på fredag, men den har jeg ikke mulighet å dra på. Dessverre.

Takk for en god forelesning.

Hvordan er IKT bruken i dagens skole?

Vi har lært mye nyttig i dette semesteret i IKT for lærere. Jeg tok for meg for eksempel hvordan undervisninger kan bli bedre ved bruk av digitale verktøy. Det vil si å knytte mer film, lysbildefremvisning eller internett i undervisningen ute i skolene. Det er selvfølgelig ikke slik at du skal bruke dette hele tiden, men innimellom. Det som er noe av utfordringen ute i skolen, etter min erfaring er at det er lite tilrettelagt for den undervisningsformen. Det er som regel ikke tilrettelagt for fremvisning eller bruk av film gjennom internett. Det er dårlig med projektorer, og ofte ikke internettilgang i klasserommene. Da kan det blir vanskelig å få til en god multimodal undervisning. Nå har ikke jeg vært på så mange skoler, og håper at det ikke er slik, og at det blir bedre når jeg går ut som lærerstudent om et par år. Hvilke erfaringer har dere andre?

Opphavsrett

Hei.

Opphavrett har stått i fokus for oss på studie IKT for lærer ved Høgskolen i Halden. Før dette studie var det ikke noe som jeg hadde reflektert så mye over. Hvis jeg for eksempel skulle lage en fin PowerPoint hentet jeg bilder og eventuelt film ute på det åpne nettet uten å tenke på opphavsrett. For de som ikke vet det er det helt ulovlig og hente bilder uten at det er godkjent fra de som har tatt bildet. det finnes en del nettsteder som har samlet alt som er lov til å bruke. Et godt nettsted er wikimedia commons. Der kan du laste ned bilder og laste opp dine egne. Sjekk dagen bilde (08.04.08) på wikimedia commons nederst.  Når du skal bruke husk å skrive hvor du har lastet det ned og fra hvem. Det er flott å ha fokus på dette slik at vi kan få lært dette til eleven som fremtidige lærere.

Photograph by Diliff, edited by Vassil

 

Arbeidskrav 2 i IKT: Multimodale læringsressurser

Ja så er vi også ferdig med arbeidskrav 2 i IKT for lærere. I dette arbeidskravet skulle vi lage en digital læringsressurs. Vi skulle også legge denne digitale læringsresursen ut på youtube. Christopher (en veldig hyggelig medstudent) og jeg dannet en gruppe ganske raskt, og vi bestemte oss for at vi skulle jobbe med screencast. Screencast er et program som vi tar opp det vi gjør på pc-en, og vi snakker inn instruksene direkte inn som en lydfil. Vi kan instruere og forklare med musepila og stemmen. Selve screencastprogrammet som vi brukte heter Camtasia.  Vi ønsket å bruke et matematikkprogram som heter Geogebra. Dette gjorde vi fordi da kan de som ønsker å lære seg dette gå inn på youtube og få opplæring. Vi vet også av egen erfaring at det er mange lærere ute i skolen som har et opplæringsbehov i dette.

Vi hadde forhåpniger å lage et bevis for Pytagoras. Det som skjedde var at filmen ble femten minutter lang, etter vi var ferdige. I arbeidskravet anbefalte de ca. 5 min. Da bestemte vi oss for å lage en enklere og mindre tidkrevende konstruksjon, og valget ble da et kavadrat. Vi speilet også dette kvadratet, og viste ulike funksjoner ved Geogebra. Sluttproduktet kan dere se her:

Dette var et veldig morsomt prosjekt som vi helt sikkert kommer til å ta i bruk ved en senere anledning. Det er viktig å være tydelig og nøyaktig i arbeidet/instruksjonen. Hvis du er det er det en enkel sak å jobbe med, og du trenger ikke bruke all verden tid. Selv om vi gjorde det. Hehe. Men det var p.g.a. at vi ville ha det prikkfritt, og fordi det var et arbeidskrav.

26.03.08:Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

På den femte temabaserte forelesningen var det Thormod Jørgensen fra PPT tjenesten fra Fredrikstad som var gjesteforeleser. Han fortsatte fra forrige forelesning som Asbjørg Bekkevold hadde, også hun fra PPT tjenesten i Fredrikstad. Tema i dag var ” Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser ” Vi fikk ikke gjennomgått så mye om autismeforstyrrelser i dag og fokuset var da ADHD. Det var mye interessant stoff i dag og jeg må prøve å ta med det viktigste. Det første han gikk igjennom var samarbeidsrutiner i skolen ved bekymring av en elev. Jeg har tatt med meg de to første nivåene.Det første nivået kan heter klasseteam eller trinnteam. Der er bare representanter fra den aktuelle skolen. Der skjer følgende:

o   Drøfting av eventuelle bekymringer for elever

Hva skal gjøres?

o   Beskrivelse av utfordringer

o   Observasjon og kartlegging.

o   Foreldresamarbeid

o   Hva er gjort

o   Meldeskjema til ressursteam fylles ut

På nivå 2 kalles det et ressursteam eller tverrfaglig team. De som er med her er kontaktlæreren, ledelse, spespedkordinator og ofte er også helsesøster med. PPT kan også kobles in her, men det er ikke vanlig. Eventuelt henvisning skjer etter nivå to. Det som skjer på nivå to er:

o   Drøfting av saker

Hva skal gjøres?

o   Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team

o   Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag

o   Fordeling av oppgaver og ansvar

§  Videre kartlegging og observasjon

§  Evaluering av allerede igangsatte tiltak

§  Målsetting og nye tiltak

§  Veiledning til kontaktlærer/team

§  Elevsamtaler

§  Foreldresamarbeid

o   Eventuelt henvisning til PPT

PPT foretar da en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet.

o   Foreldresamtaler

o   Observasjon

o   Kartlegging (eks Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m Evneprøver (eks WISC-III, Leiter-r)

PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.  

De som har ADHD har en koblingsfeil inne i hjernen.  I sanseutrykkene så må du filtrere bort det som ikke er viktig. Altså rød mann betyr stopp. En med ADHD forstår det, fordi de ikke har noen kognitiv feil i hjernen. En med barneautisme har derimot en kognitiv feil. Et viktig utsagn som ble drøftet var. All adferd prøver å fortelle oss noe. Det vil si når lille Ole slår til sin skolekamerat, betyr det ikke at Ole er slem. Det er som regel noe bakenforliggende årsak til at Ole slår.

Det mest interessante i denne forelesningen synes jeg var hvordan det faktisk ble jobbet ute i skolene med slike barn. I min praksiserfaring så har jeg ikke vært noe direkte knyttet til spesielle saker, eller møter. Derfor var det flott å få vite hvordan vi skal håndtere slike saker i fremtiden. Det som jeg kommer til å ta med meg videre er hvilke tiltak som bør gjøres for disse barna. De viktigste er da fysiske og sosiale rammebetingelser. Barna skal ha direkte instruksjoner, lærerne må skape forutsigbarhet ved rammer og planer og gi alternativ løsning for å slippe uro. Elevene bør ha tilgang til Pc, de bør få anerkjennelse og forsterkning. Å forebygge – føre var prinsippet er også meget viktig. Altså vi lærere har en viktig og stor oppgave framfor oss som jeg gleder meg til.